{"id":9,"date":"2015-09-14T15:37:35","date_gmt":"2015-09-14T15:37:35","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mentalhelse.net\/?page_id=9"},"modified":"2015-09-21T20:57:43","modified_gmt":"2015-09-21T20:57:43","slug":"om-meg-under-utvikling","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/om-meg-under-utvikling\/","title":{"rendered":"Om meg"},"content":{"rendered":"

\"Eivind\"<\/a><\/p>\n

Hei!<\/p>\n

Mitt navn er Eivind. Jeg er f\u00f8dt 4 Februar 1981 og kommer fra Vester\u00e5len i Nordland fylke. Dette er min forlovede og samboer, Hermine \u00a0\u00a0\"421575_10151388723350710_2039064814_n\"<\/a>\u00a0og vi har katten Galadriel\u00a0\"11187415_10155488767140710_9010904033997378267_o\"<\/a>.<\/p>\n

Vi bor i Sigerfjord, ca en mil fra byen Sortland, ogs\u00e5 kalt Bl\u00e5byen. Dette ligger n\u00e6rt\u00a0grensen mellom Troms og Nordland fylke, og det tar ca 15 minutt \u00e5 kj\u00f8re til mitt andre barndomshjem i Gombogen (Troms fylke).<\/p>\n

Jeg har vokst opp her i Sigerfjord og i Gombogen, begge tettsteder med tilh\u00f8rende skoler og milj\u00f8er, i vill Nord-Norsk natur. Naturen har mye \u00e5 si p\u00e5 slike plasser og dette har p\u00e5virket meg veldig i min oppvekst. Interessene mine fikk grobunn ganske tidlig, med fiske som st\u00f8rste lidenskap, helt fra jeg kunne holde en fiskestang. Jeg dro s\u00e5 ofte det lot seg gj\u00f8re, p\u00e5 kaien etter mort eller bak i bekken etter \u00f8rret. Det var fors\u00e5vidt ikke vanskelig \u00e5 finne tid til dette, var det noe som kom i veien, laget jeg meg tid til \u00e5 dra p\u00e5 fisketur.<\/p>\n

Det var nok mange som ble lei av maset mitt, da spesielt mine foreldre. Jeg tror ikke det gikk en eneste dag der jeg ikke maste p\u00e5 min far om \u00e5 f\u00e5 dra p\u00e5 fisketur, enten alene eller sammen med venner. Noen ganger selvf\u00f8lgelig sammen med pappa eller farfar og farmor, men da de som regel hadde andre ting \u00e5 ta seg til, ble det ofte alene. Ikke at det gjorde meg noe, de fleste andre br\u00e5kte s\u00e5 mye, de skremte vekk fisken kunne du vell skj\u00f8nne!<\/p>\n

Etterhvert som jeg ble eldre, fikk jeg ogs\u00e5 opp \u00f8ynene for jakt og dette ble fort en lidenskap p\u00e5 h\u00f8yde med fiske.<\/p>\n

Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med angst, kom etter skillsmisse og alle tingene det medf\u00f8rte. Jeg fikk ikke til \u00e5 sove, bare 6-7 timer p\u00e5 1 mnd og var d\u00f8den n\u00e6r grunnet utmattelse. Fikk diagnosene utbrent, sosial fobi og angst.<\/p>\n

F\u00f8rste gang angsten viste seg, var mens jeg var inne p\u00e5 Rema 1000. Jeg kjente plutselig at jeg ble svimmel og kvalm. S\u00e5 merket jeg pulsen og hjertebanken som raste avg\u00e5rde. Det f\u00f8ltes som om jeg skulle d\u00f8 og tankene fl\u00f8y selvf\u00f8lgelig i retning av infarkt. Til slutt kom jeg til meg selv igjen og det viste seg at jeg hadde svimt av.<\/p>\n

Disse anfallene kom n\u00e5r jeg menget meg med andre, pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re sosial. Til slutt greide jeg ikke \u00e5 fortsette lengre og ble fanget opp av familien min. De passet p\u00e5 at jeg kom meg til psykiatrisk sykepleier og samtalene ble satt igang. 1 gang i uken gikk jeg til samtale og vi la en plan, der jeg presset meg litt etter litt. Dette gjorde jeg ved \u00e5 ta raske turer innom kj\u00f8pesenter og sitte noen minutter lengre for hver gang, p\u00e5 benkene inne.<\/p>\n

Til slutt forsvant angsten og jeg fikk hjelp til \u00e5 sove med Tolvon og Cipralex. Begge er anti-deppressiva, der Tolvon gj\u00f8r slik at jeg ble tr\u00f8tt og fikk sove, mens Cipralex gjorde sitt til at hum\u00f8ret bedret seg etterhvert.<\/p>\n

Alt i alt gjorde dette til at jeg falt ut av arbeidslivet og stod p\u00e5 bar bakke. NAV kom inn p\u00e5 banen og det ble satt igang skole, slik at jeg kunne f\u00e5 papirer p\u00e5 mine kunnskaper.<\/p>\n

S\u00e5 h\u00f8sten 2007 startet jeg opp p\u00e5 Folkeuniversitetet Almenne fag. Det vil si, 3 \u00e5rs Almenne fag, over 1 \u00e5r!<\/p>\n

Det var hardt, men jeg kom i m\u00e5l og stod p\u00e5 alle eksamene. Da var veien videre mer \u00e5pen og valget falt naturlig nok p\u00e5 IKT – Servicefag. Dette gikk str\u00e5lende og jeg gikk ut med toppe karakterer og 6 p\u00e5 eksamen.\u00a0N\u00e5 begynte bitene i livet mitt \u00e5 falle p\u00e5 plass og fremtiden s\u00e5 veldig lys ut.\u00a0<\/span><\/p>\n

S\u00e5 fikk jeg l\u00e6rlingeplass i nabo kommunen her. Siden jeg hadde jobbet s\u00e5pass innen yrket fra f\u00f8r, fikk jeg godskrevet 1 \u00e5r av l\u00e6rlingetiden.<\/p>\n

Etter ca 7 mnd som l\u00e6rling, fikk jeg store problemer med ryggen. Jeg kunne ikke rette ut ryggen, slik at jeg gikk med ryggen i 80 grader hele tiden. Slik gikk jeg i 12 uker, men siden det ikke gikk over, var det p\u00e5 tide med Manuell terapeaut. Han ville ikke gj\u00f8re noe f\u00f8r r\u00f8ntgen og MR var tatt.<\/p>\n

Samme dag som jeg var inne til r\u00f8ntgen og MR, ble jeg oppringt av nevrokirurgisk avdeling i Troms\u00f8. Jeg m\u00e5tte komme straks, da det var fare for lammelse fra underlivet og ned. Det var 4 skiveprolaps i korsryggen, som var g\u00e5tt s\u00e5 langt inn, at nervene var farlig n\u00e6r permanente skader.<\/p>\n

Da var det ikke noe valg, s\u00e5 jeg dro opp samme uke og ble operert p\u00e5 formiddagen, dagen etter jeg ble innlagt.<\/p>\n

Jeg var s\u00e5 heldig at operasjonen var en suksess og jeg kunne begynne p\u00e5 opptrening, etter ca 3 mnd.<\/p>\n

Opptreningen gikk fint i ca 1 mnd, s\u00e5 kom det flere plager. Kort fortalt ble jeg operert 4 ganger p\u00e5 min stort\u00e6r, der de fjernet neglene. Il\u00f8pet av denne perioden, gikk jeg p\u00e5 7 antibiotika kurer, som \u00f8dela tarmene mine.<\/p>\n

S\u00e5 n\u00e5 har jeg diagnosen IBS (irritert tarm), som gj\u00f8r at jeg m\u00e5 p\u00e5 toalettet 4-6 ganger per m\u00e5ltid. Grunnet diare, har jeg ofte mangel p\u00e5 diverse vitaminer og vekta raste ned. Vi fikk den under kontroll ved \u00e5 innta mye drikke, men ingenting av de vanlige medisinene (idoform etc.) hjelper ikke p\u00e5 tarmene.<\/p>\n

Det v\u00e6rste med IBS for meg, er smertene og det \u00e5 ikke kunne v\u00e6re i aktivitet. Grunnet smertene, sliter jeg med \u00e5 holde d\u00f8gnrytmen, den bestemmes helt og holdent av tarmene. En annen effekt av IBS, er at appetitten min er nesten helt borte.<\/p>\n

Vell, etter 2 \u00e5r sa kroppen at nok er nok. Da kom panikkangsten tilbake. 3 innleggelser p\u00e5 sykehuset, for \u00e5 utelukke problemer med hjertet.<\/p>\n

Alt sto bra til med hjertet og det er kun angst som gjorde det. Jeg ble klokket inn med 170 i puls, akkurat som om jeg hadde sprunget maraton! Dette selv om jeg hadde sittet helt i ro, p\u00e5 bes\u00f8k hos en kompis.<\/p>\n

S\u00e5, n\u00e5 vet du litt om min bakgrunn og hvordan jeg har kjempet med angsten opp igjennom livet. Med denne bloggen vil jeg dele mine erfaringer om det \u00e5 leve med angst.<\/p>\n

Kanskje kan dette hjelpe andre der ute, til \u00e5 takle angsten bedre, eller til \u00e5 innse det faktum, at det er flere her ute som sliter med angst.<\/p>\n

Du er ikke alene!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hei! Mitt navn er Eivind. Jeg er f\u00f8dt 4 Februar 1981 og kommer fra Vester\u00e5len i Nordland fylke. Dette er min forlovede og samboer, Hermine \u00a0\u00a0\u00a0og vi har katten Galadriel\u00a0. Vi bor i Sigerfjord, ca en mil fra byen Sortland, ogs\u00e5 kalt Bl\u00e5byen. Dette ligger n\u00e6rt\u00a0grensen mellom Troms og Nordland fylke, og det tar ca 15 minutt \u00e5 kj\u00f8re til mitt andre barndomshjem i Gombogen (Troms fylke). Jeg har vokst opp her i Sigerfjord og i Gombogen, begge tettsteder med tilh\u00f8rende skoler og milj\u00f8er, i vill Nord-Norsk natur. Naturen har mye \u00e5 si p\u00e5 slike plasser og dette har p\u00e5virket meg veldig i min oppvekst. Interessene mine fikk grobunn ganske tidlig, med fiske som st\u00f8rste lidenskap, helt fra jeg kunne holde en fiskestang. Jeg dro s\u00e5 ofte det lot seg gj\u00f8re, p\u00e5 kaien etter mort eller bak i bekken etter \u00f8rret. Det var fors\u00e5vidt ikke vanskelig \u00e5 finne tid til dette, var det noe som kom i veien, laget jeg meg tid til \u00e5 dra p\u00e5 fisketur. Det var nok mange som ble lei av maset mitt, da spesielt mine foreldre. Jeg tror ikke det gikk en eneste dag der jeg ikke maste p\u00e5 min far om \u00e5 f\u00e5 dra […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":23,"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions\/23"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mentalhelse.net\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}